I dag får Regjeringen brev fra Norges Røde Kors.

Vi vil anmelde dyp bekymring og be om å få alle fakta på bordet om helsemessige følger av utarmet uran, sier utenlandssjef Magne Barth, til Aftenbladet.

Hvis det skulle vise seg at det er alvorlige virkninger av slike etterlatenskaper, må det være et politisk ansvar for dem som brukte dette, å avhjelpe lidelsene. I så fall vil det være viktig å ikke bare se på norske soldater og hjelpearbeidere, men på sivilbefolkningen i områdene, mener Barth.

Nato må bevise at det ikke er noen sammenheng mellom utarmet uran og helseskader, mener Norsk Folkehjelp.

Inntil det tilfredsstillende kan bevises at det ikke er en slik sammenheng, må all bruk av slik ammunisjon stanses, sier Ivar Christensen, informasjonssjef i Folkehjelpen.

Nå når Norge får ansvaret for å lede KFOR-styrken i Kosovo, må norske myndigheter gjøre dette til en viktig sak, mener Kirkens Nødhjelp, som har hatt 55 norske medarbeidere stasjonert på Balkan siden 1995 og som i øyeblikket har 25 lokalt ansatte i Kosovo.

Vi er ikke blitt varslet om noen mulig helsefare fra utarmet uran i Kosovo, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt til Aftenbladet.

Forsvaret og Nato må gjøre dette skikkelig. Vi kan ikke ha en situasjon der det internasjonale samfunnet bruker våpen av denne typen i en krig som til og med hadde en humanitær begrunnelse, sier Sommerfeldt.

Både Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp vil nå helsesjekke sine folk på Balkan.

Ammunisjon med utarmet uran er en viktig del av USAs arsenal. Storbritannia har det også. Norge har det ikke, ifølge Forsvarets overkommando.

Folkeretten pålegger alle stater å ha en løpende vurdering av mulige unødvendige konsekvenser av sine våpen, sier Røde Kors utenlandssjef.

Utarmet uran i ammunisjon strider ikke mot folkeretten. Men statene skal løpende vurdere om våpnene deres har negative bivirkninger for sivilbefolkningen. Og opplysningene som er kommet fram om utarmet uran i det siste, gir alvorlig grunn til bekymring for dette, sier Magne Bartn.